ABOUT: 

Alle utstillingsrommene på Munchmuseet er uten dagslys. Bygget er et vertikalt museum hvor de besøkende reiser opp rulletrappene. De går inn i utstillingsrom fra dagslyssituasjon til en lukket kontekst med kunstig lys.
Zenisk ønsket å designe lyset i utstillingshallene på en slik måte at publikum ikke tenker på selve rommet, men heller opplever det som naturlig opplyst med intuitiv orientering.
Kunstverkene skal fremstå naturlig opplyst uten synlig fremhevet fokus. Og selvfølgelig uten refleksjoner og gjenskinn. Det var essensielt å få frem de rene fargene i Munchs malerier, tegninger og trykk. Derfor ble det lagt stor vekt på lyskvalitet, fargegjengivelse, lysfordeling og lysvinkel.
Siden mye av Munchs kunst er skjør og svært følsom for lyseksponering, måtte kvalitet og den naturlige fargegjengivelsen med dempet lys være perfekt helt ned til 25 lux. De mest kjente versjonene av SKRIK har 25 lux. Resten av utstillingen er belyst på en slik måte at dette hovedverket ikke fremstår svakt i sammenligning.

LIGHT: 

Foruten å la betrakteren se kunsten fullt ut, har også kuratering egne narrativ som bevisst støttes av lys. Belysningen skal ikke merkes, men løfte fram i den gitte kurateringen.
Fargegjengivelse og lyskvalitet (myk/hard) er essensielt for opplevelsen. Dernest hvordan du oppfatter rommet og organisering. Så hvordan lyset fordeles og balanseres. Det er der profesjonen vår kan gi merverdi til opplevelsen. Det er ofte subtilt, men betyr mye.

Spesialdesign for opplevelsen av SKRIK:

I det spesielle rommet hvor 4 utgaver av Munchs berømte “Skrik” er utstilt i lys som presist rammer inn verket.
“Skrik” utgavene er svært skjøre verk som kun vises med 25 lux noen få timer hver dag. For å sikre de besøkende en god opplevelse, er de tre versjonene montert i skap som er vekselvis åpne på dagtid. Rommet er helt mørkt med kabinett malt svart. Verkene er belyst med nøyaktig tilpasset innramming. Dette gir en følelse av at kunstverket kommer ut av mørket.

Kabinettene til de ulike utgavene av Skrik er laget som hele stålskap med automatisk åpning og lukking av dører.
Det var satt strenge krav fra museet om at driften på dørene skulle være tilnærmet lydløs og at det ikke skaptes noen vibrasjoner i kabinettet Zenisk valgte derfor å bruke lineære føringer og motorer av høy kvalitet. Skinnene og føringsvognene er designet med svært høy presisjon og brukes i automatiske industriroboter der det utføres mange tusen repetisjoner uten at det kreves ettersyn eller service Vognene drives av en tannremmer koblet til en stepmotor, som er en børsteløs DC elektrisk motor som deler en full rotasjon i et antall like trinn. Motorens posisjon kan beordres til å bevege seg og holde i ett av disse trinnene uten noen posisjonssensor for tilbakemelding. På denne måten åpnes og lukkes dørene med kontrollert akselerasjon, retardasjon og bestemt hastighet etter en styringspuls fra lyskontrolleren som også dimmer lyset opp og ned koordinert med åpning og lukking av dørene.